Stjernefylte galakser slik som Melkeveien er ikke tilfeldig fordelt utover universet. De befinner seg i grupper eller hoper. Galaksen vår er for eksempel medlem av Den lokale gruppen sammen med 30 andre galakser. Galaksehoper er rett og slett mye større versjoner av grupper.
Hvis du forestiller deg galaksegrupper som tettsteder, er galaksehoper som byer, og galaksesuperhoper er som land disse tettstedene og byene befinner seg i.
Men historien slutter ikke der. Alle galaksesuperhopene i universet danner det som kalles «det kosmiske vevet».
En illustratør har lagd dette bildet for å vise et utsnitt av det kosmiske vevet. Du kan se at den har delikate, blondeaktig mønstre som går på kryss og tvers av hele kosmos, hvor hver prikk er en galakse slik som Melkeveiengalaksen vår.
En ny studie av det kosmiske vevet avslører hemmeligheter om dets rolle i universets historie. For lenge siden, da universet bare var halvparten av sin nåværende alder, begynte galakser som var fanget i det kosmiske vevet å gå gjennom livssyklusene sine mye raskere enn galakser man fant andre steder.
Astronomer tror at dette skjedde på grunn av gruppepress fra nærliggende galakser. Galakser som hopet seg opp langs armene til det kosmiske vevet påvirket hverandre på en slik måte at de brukte opp gassen sin til å produsere nye stjerner, noe som gjorde at de raskt nærmet seg slutten på livene sine.
Kult å vite
Hvis Melkeveien var et lite frø, ville det kosmiske vevet i det observerbare universet være på størrelse med pyramidene i Egypt!
Share:
