Hvis du går ut en klar natt, langt unna lyset fra byene, vil du se tusenvis av blinkende stjerner. Hver av dem er en del av galaksen vi bor i som heter Melkeveien.
Utenfor Melkeveien finnes det milliarder av andre galakser som er fordelt utover hele universet. Hver av disse er en samling av millioner av stjerner, kosmisk støv og gass, som holdes sammen ved hjelp av gravitasjon.
Galakser kommer i forskjellige former og størrelser: mange er spiralgalakser, slik som Melkeveien. Disse er ekstremt tynne og har spiralarmer som snor seg rundt bulen i sentrum av galaksen. Spiralgalakser roterer dessuten veldig fort gjennom verdensrommet.
Det store antallet spiralgalakser er et stort mysterium for astronomer. Disse tynne diskene er skjøre og ødelegges lett av voldsomme hendelser slik som kollisjoner med andre galakser.
I løpet av livene deres vil nesten alle galakser være offer for en galaksekollisjon. Dette kan bety at to galakser med tiden vil krasje med hverandre og deformere hverandre, samt føre til et ras av nye stjernefødsler. Eller det kan bety at de passerer hverandre nærme nok til å påvirke hverandre gjennom gravitasjonskrefter.
I mange år har astronomer trodd at når to spiralgalakser av samme størrelse kolliderer vil de slå seg sammen til å bli en ny galakse kalt en elliptisk galakse.
Men hvis to spiralgalakser kan danne en elliptisk galakse, hvorfor er det fortsatt så mange spiralgalakser i universet? Dette spørsmålet har holdt astronomer våken om natten i årevis!
Nå ser det ut til at de endelig har funnet et svar. Nye bevis har vist at noen ganger kan en slik kollisjon faktisk danne en gigantisk spiralgalakse, ikke en elliptisk galakse. Dette kan være grunnen til at det fortsatt er så mange spiralgalakser i universet!
Kult å vite
Om fire milliarder år vil Melkeveigalaksen kollidere og slå seg sammen med vår nærmeste spiralgalaksenabo, Andromedagalaksen.
Share:
